Uke 30

Tiril fikk trimmet tante Katrine litt. Hun ville nemlig se hvor sauene pleide å gå, så da var det jo bare å gå da :P

Redikk var etterhvert veldig klar for å dra ut på tur, så han ville i bilen. Da skulle ikke Tiril være noe dårligere, så hun ville også. Hun hadde stjålet med seg 2 «vesker» som hun så fint kalte det, fra tante Katrine som hun skulle ha med over alt. Viktig å ha vesker når man er på tur.



Tiril var så heldig å fikk kronesis. Redikk fikk ikke noe, men var heldigvis like fornøyd selv om han tittet litt bort på Tiril og lurte på om hun snart skulle miste hele isen sin på bakken, sånn helt tilfeldig forran nesa hans så klart :P Men det skjedde ikke denne gangen heller.

Redikk fikk dyppe labbene i bekken på vei hjem istede, så da var livet komplett.

Å være på tur med denne lille familien er virkelig koselig. Jeg må innrømme at jeg lurte fælt på hvordan denne ville gå siden Stian og jeg ikke er vant med å ha unger rundt oss 24/7, men no problemo. Dette har gått over all forventing. For en herlig gjeng!

Ikke akkurat den lengste turen denne dagen, men vi var alle fornøyde når vi kom hjem alikevel. Jeg tok litt ansvar for baby, noe som er veldig ulikt meg. Men jaggu gikk det ikke fint. Han sovnet og var veldig fornøyd, nja det skal vel sies at han har var veldig fornøyd hele dagen. Var sikkert derfor jeg turte å kose litt på han også :P




Tiril og Ragnhild ble dronningen og prinsessen på kulpen. Det skulle jo egentlig vært et lite vann der, men det var helt tørket ut.

Mens vi lekte midt i et uttørket vann som minte mer om Death Vally, så var Stian og Redikk på en skikkelig fin topptur med de andre gutta.



Redikk var strålende fornøyd og jobbet hele veien. På toppen fikk han sitte å titte ut over fjellheimen som bredte seg utover

Vi var tilbake ved bilene alle sammen etter 2,5 time. Og da ble vi enige om å ta turen til Skeistua. Pappa var jo så utrolig snill og vippset over en liten slant så gutta skulle få seg en øl og vaffel. Det ble satt stor pris på.

Etter en skikkelig hyggelig stund med alle sammen, så dro vi ned for å spise middag i Tretten. De har nemlig en skikkelig stilig 50-talls burgershappe. Vi fant oss ei bu og bestilte burger. Artig plass egentlig. Stian tok noen kule bilder.



Mer spennende enn det ble ikke den dagen :P
Torsdagen ble ganske rolig. Vi delte oss opp, så Stian og jeg dro en liten tur til Lillehammer for å se etter bursdagsgaver. Vi fant det vi trengte og tok oss en liten lunsj i skyggen.

Når vi kom hjem igjen hadde de andre planlagt å dra for å bade. Det er en plass som de kaller Paradis her. Det er vist en liten elv som det er en badekulp i. Vi dro dit for å se på denne fantastiske plasser. Vel, jeg skal være helt ærlig.... Det var ikke det jeg ville ansett som noe paradis altså... Hehe, skal ikke være kresen på badeplassen, men forventet liksom litt mer. Ikke glitter, regnbuer og enhjørninger, men litt mer naturlig beauty liksom. Samme kan det være, Tiril ELSKET det.



Stakkars lille Redikk fikk jo ikke bli med på denne badeplassen, så når vi kom tilbake igjen tok vi han med ned til Sør-Skei Tjernet... Prøv å si det fort flere gangen... Det prøvde vi, og det ble bare tull :P
Redikk koste seg masse, men så oppdaget han noe som stakk opp av vannet. Jeg la sammen noen av bildene for å illustrere hva han gjorde. Denne stubben måtte nemlig reddes for så og makuleres. Den som lå litt lengre ut turte han ikke å svømme bort til. Han var sikkert redd for at den skulle spise han levende.

På vei tilbake på hytta fant vi noen saftige og deilige bringebær. Åhhhh det var så digg!

Resten av kvelden ble som de andre med spillkos og MASSE godis. Mr.Amundsen vant sin første offisielle seier :P Gratulerer med det!
Fredag våknet jeg med en utrolig vond skulder. Jeg tok med meg Redikk ut på tur for å løsne opp kroppen. Redikk hadde ikke vondt noe sted, han var klar for å gå hvor som helst. Jeg så hare da.... hehe det gjorde heldigvis ikke han.

En ny uke starter jo på mandag. I alle fall gjør min uke det, så mandagen startet med et hei dundranes leven. Det hørtes ut som om kua sto med huet inn i vinduet vårt og skreik noe helt JÆVELIG. Det var jo ikke langt unna egentlig. For hu sto å lente seg over rekverke på hytta og klødde seg. Dette skjedde selvfølgelig i 6 tiden, så det ble lite søvn etter dette for meg. Stian derimot sov seg gjennom alt.
Ragnhild sin familie har også hytte rett i nærheten, så vi tok oss en liten svinom innom for å hilse på. Veldig hyggelig å slå av en prat. De kjenner området veldig godt og hadde mye artig og fortelle.
Redikk ble litt sjenert så han måtte kose litt på fanget. Han der altså!
Tiril fikk trimmet tante Katrine litt. Hun ville nemlig se hvor sauene pleide å gå, så da var det jo bare å gå da :P
Redikk var etterhvert veldig klar for å dra ut på tur, så han ville i bilen. Da skulle ikke Tiril være noe dårligere, så hun ville også. Hun hadde stjålet med seg 2 «vesker» som hun så fint kalte det, fra tante Katrine som hun skulle ha med over alt. Viktig å ha vesker når man er på tur.
Ute på tur gikk vi rundt Østlivatnet. Vi gikk Veien Rundt Vantnet. Det var nemlig det veien het :P Fin liten tur på 4 km og perfekt med vogn. Tiril trokket i ei skikkelig kuruke, Redikk var litt usikker på hva han syntes om så mange digre vesner på alle kanter og jeg var sinnsykt tissatrengt, men forutenom det så var det en veldig fin tur.
Dagen suste så fort avgårde at når vi kom hjem igjen så var det leggetid for Tiril mens vi lagde gratinerte natchos til middag. Litt kosemiddag må man unne seg av å til. Vi spilte Munchkin igjen, men Tiril våknet mot slutten av spillet og dermed ble det en tidligere kveld på oss også :) Det var like greit, for vi hadde jo vært i farta hele dagen. Hvem vant spør du?? Jo altså Mr.Amundsen var nærmest, så vi gav han den seieren. Han likte ikke å vinne på denne måten, så det er vistnok en uoffesiell seier.
Tirsdag kommer etter mandag ja, så da var det tirsdag. Stian og Tiril dro i butikken.. Altså Mr. Ramberg. Kan være vanskelig å skjønne hvem Stian jeg skriver om når begge heter Stian, men ja dem dro i alle fall i butikken for å handle inn egg og bacon til frokost. Nam nam.
Ettersom alle var sultene så forsvant den frokosten relativt fort.
Turen i dag gikk enkelt nok til butikken. Planen var klar. Vi skulle gå til butikken gjennom skogen og kjøpe is.
Tiril var så heldig å fikk kronesis. Redikk fikk ikke noe, men var heldigvis like fornøyd selv om han tittet litt bort på Tiril og lurte på om hun snart skulle miste hele isen sin på bakken, sånn helt tilfeldig forran nesa hans så klart :P Men det skjedde ikke denne gangen heller.
Redikk fikk dyppe labbene i bekken på vei hjem istede, så da var livet komplett.
Å være på tur med denne lille familien er virkelig koselig. Jeg må innrømme at jeg lurte fælt på hvordan denne ville gå siden Stian og jeg ikke er vant med å ha unger rundt oss 24/7, men no problemo. Dette har gått over all forventing. For en herlig gjeng!
Ikke akkurat den lengste turen denne dagen, men vi var alle fornøyde når vi kom hjem alikevel. Jeg tok litt ansvar for baby, noe som er veldig ulikt meg. Men jaggu gikk det ikke fint. Han sovnet og var veldig fornøyd, nja det skal vel sies at han har var veldig fornøyd hele dagen. Var sikkert derfor jeg turte å kose litt på han også :P
Etter litt kos var det tid for litt pining. Stakkars Redikk... Alle støver ned med disse tørre stiene og veiene, men værst synes det på Redikk som gradvis begynte å bli hvit. Det ble derfor spyling, men han var veldig fornøyd etterpå.
Vi var en slapp gjeng etter en deilig ørretmiddag, så det ble en rolig kveld. Gutta måtte lade opp for de hadde bestemt seg for å gå opp på Prestekampen dagen etter. Mr. Amundsen vant endelig i Munchkin med bittelitt hjelp fra meg. Jeg hadde en plan, men den slo feil :P
Onsdag virket som en veldig grå dag. Ikke fordi vi var triste altså, nei da! Det var bare plutselig masse grå skyer som dekte solen. Det viste seg å ikke være noe skummelt ved det så planen til gutta ble satt i gang. Familien til Raghild som har hytte her kom oppom oss. De ville også bli med. Da ble det Stian, Stian, Henrik, Redikk og Arn Finn som skulle gå opp på Prestekampen.
Katrine, Ragnhild, Tiril, Snorre og jeg tok en fin dame/barne tur ved bunnen av dette fjellet.
Vi fant et lite fjell som vi klatret på vi også. Nesten like høyt som Prestekampen som man ser rett bak :P
Tiril og Ragnhild ble dronningen og prinsessen på kulpen. Det skulle jo egentlig vært et lite vann der, men det var helt tørket ut.
Mens vi lekte midt i et uttørket vann som minte mer om Death Vally, så var Stian og Redikk på en skikkelig fin topptur med de andre gutta.
Redikk var strålende fornøyd og jobbet hele veien. På toppen fikk han sitte å titte ut over fjellheimen som bredte seg utover
Vi var tilbake ved bilene alle sammen etter 2,5 time. Og da ble vi enige om å ta turen til Skeistua. Pappa var jo så utrolig snill og vippset over en liten slant så gutta skulle få seg en øl og vaffel. Det ble satt stor pris på.
Tusen takk pappa :D
Etter en skikkelig hyggelig stund med alle sammen, så dro vi ned for å spise middag i Tretten. De har nemlig en skikkelig stilig 50-talls burgershappe. Vi fant oss ei bu og bestilte burger. Artig plass egentlig. Stian tok noen kule bilder.
Mer spennende enn det ble ikke den dagen :P
Torsdagen ble ganske rolig. Vi delte oss opp, så Stian og jeg dro en liten tur til Lillehammer for å se etter bursdagsgaver. Vi fant det vi trengte og tok oss en liten lunsj i skyggen.
Når vi kom hjem igjen hadde de andre planlagt å dra for å bade. Det er en plass som de kaller Paradis her. Det er vist en liten elv som det er en badekulp i. Vi dro dit for å se på denne fantastiske plasser. Vel, jeg skal være helt ærlig.... Det var ikke det jeg ville ansett som noe paradis altså... Hehe, skal ikke være kresen på badeplassen, men forventet liksom litt mer. Ikke glitter, regnbuer og enhjørninger, men litt mer naturlig beauty liksom. Samme kan det være, Tiril ELSKET det.
Stian og jeg tok på oss foreldrerollen og passet på Snorre. Stian tok den veldig seriøst. Hehe bare se den holdningen!
Stakkars lille Redikk fikk jo ikke bli med på denne badeplassen, så når vi kom tilbake igjen tok vi han med ned til Sør-Skei Tjernet... Prøv å si det fort flere gangen... Det prøvde vi, og det ble bare tull :P
Redikk koste seg masse, men så oppdaget han noe som stakk opp av vannet. Jeg la sammen noen av bildene for å illustrere hva han gjorde. Denne stubben måtte nemlig reddes for så og makuleres. Den som lå litt lengre ut turte han ikke å svømme bort til. Han var sikkert redd for at den skulle spise han levende.
På vei tilbake på hytta fant vi noen saftige og deilige bringebær. Åhhhh det var så digg!
Resten av kvelden ble som de andre med spillkos og MASSE godis. Mr.Amundsen vant sin første offisielle seier :P Gratulerer med det!
Fredag våknet jeg med en utrolig vond skulder. Jeg tok med meg Redikk ut på tur for å løsne opp kroppen. Redikk hadde ikke vondt noe sted, han var klar for å gå hvor som helst. Jeg så hare da.... hehe det gjorde heldigvis ikke han.
Skulderen ble bare værre og værre så tilslutt så gikk jeg rundt og var helt skeiv.
Vi vasket ut hytta og med det så var Skeikampenturen over. Ragnhild og Stian dro videre, mens vi vendte nesa hjem. Det var mye som måtte ordnes før vi dro til Roma.
Hjemme igjen ble vi møtt av et nytt hus så å si. De var på god vei til å blir ferdige med malingen. Tror dette blir veldig bra.

Jeg pakket ut alle tingene våre i sneglefart pga. skulderen, men som dem sier. Hastværk er lastværk, så da ble det veldig bra. Hehe, uansett imens kjørte Stian, Redikk til moren sin. Altså ikke Redikk sin mor da. Ja, teit formulert.. Hold ut! Synnøve som moren til Stian altså heter er så snill og skal passe på godgutten mens vi drar avgårde.
Vi fikk også levert husnøkkelen til han vi kaller Decomannen. Han skal nemlig komme å fikse trappa og backsplash bak ovnen på kjøkkenet mens vi er borte. Herrrrreguuuuuud det blir så spennede og litt skummelt å komme hjem igjen.
Etter en fantastisk uke med fantastiske mennesker og dyr... NÅ VEL!!! Bortsett fra de dumme kuene som vekte oss kl halv 5 om morgenen da selvfølgelig, men ja forutenom dem så har dette vært en knall bra tur som vi avsluttet med å legge oss på terrassen for å se på måneformørkelsen. Hehe JA vi var litt slitne!

Det var selvfølgelig ikke mulig å få noe annet enn små glimt av månen pga.trærne, men men. Vi fikk ligge under stjernene og luftet daukjøttet litt i alle fall.
Vi vasket ut hytta og med det så var Skeikampenturen over. Ragnhild og Stian dro videre, mens vi vendte nesa hjem. Det var mye som måtte ordnes før vi dro til Roma.
Hjemme igjen ble vi møtt av et nytt hus så å si. De var på god vei til å blir ferdige med malingen. Tror dette blir veldig bra.
Jeg pakket ut alle tingene våre i sneglefart pga. skulderen, men som dem sier. Hastværk er lastværk, så da ble det veldig bra. Hehe, uansett imens kjørte Stian, Redikk til moren sin. Altså ikke Redikk sin mor da. Ja, teit formulert.. Hold ut! Synnøve som moren til Stian altså heter er så snill og skal passe på godgutten mens vi drar avgårde.
Vi fikk også levert husnøkkelen til han vi kaller Decomannen. Han skal nemlig komme å fikse trappa og backsplash bak ovnen på kjøkkenet mens vi er borte. Herrrrreguuuuuud det blir så spennede og litt skummelt å komme hjem igjen.
Etter en fantastisk uke med fantastiske mennesker og dyr... NÅ VEL!!! Bortsett fra de dumme kuene som vekte oss kl halv 5 om morgenen da selvfølgelig, men ja forutenom dem så har dette vært en knall bra tur som vi avsluttet med å legge oss på terrassen for å se på måneformørkelsen. Hehe JA vi var litt slitne!
Det var selvfølgelig ikke mulig å få noe annet enn små glimt av månen pga.trærne, men men. Vi fikk ligge under stjernene og luftet daukjøttet litt i alle fall.